A home without a dog is just a house <3

Vi er alle avhengige av å ha generell kunnskap om den sosiale verden omkring oss. For å kunne forutsi og påvirke atferd, må vite noe om årsakene til hendelser og folks atferd, dette er et viktig felt innenfor sosial psykologien.

Attribusjonsteori er forklaringen på hvordan folk utvikler en kausal forståelse av menneskelig atferd. Det er en rekke varianter av attribusjonsteorier som vektlegger ulike aspekter. Et typisk attribusjonsmønser er for eksempel at en student som gjør det dårlig til en eksamen, tilskriver årsaken til dette til noe i situasjonen («oppgavene var så vanskelige dette semesteret») eller noe ved en selv (disposisjonell) («å, jeg er så dum»). Hvis studenten legger seg til et attribusjonsmønster der nederlag alltid møtes med attribusjoner til slike stabile, disposisjonelle faktorer, kan dette være uheldig. Noen forskere mener deprimerte har en tendens til å attribuere negative hendelser til disposisjonelle faktorer.

Kellys samvariasjons-attribusjonsteori er sannsynligvis den best etablerte, derfor vil jeg fokusere på denne. Teorien legger velt på at vi attribuerer andres atferd til situasjonelle (eksterne) eller disposisjonelle (interne) årsaker på basis av hensyn av tre aspekter ved ved atferden: dens overennstemmelse, dens konsistens og dens særegenhet. Hvis for eksempel Per låner mynter til Hanne for en tlf samtale, er det høy overensstemmelse (Ekstern), nekter han, han er slem, lav overensstemmelse(intern). Hvis Per er en vanligvis glad person, men virker trist, er det lav konsistens, Da lurer vi på hva slags hendelse som gjorde han trist (ekstern). Men hvis Ole er sløv, lite glad, gråter mye, konkluderer vi med at han er trist av natur, og det er høy konsistens (intern). Attribusjon av særpreg er om en person utfører en bestemt atferd kun i en bestemt situasjon. Atferden som er assosiert med en bestemt situasjon blir tilskrevet situasjonelle faktorer. Det er altså disse faktorene som avgjør interne eller eksterne attribusjoner.

Mye av attribusjonsforskningen har konsentrert seg om hvordan vi feiltolker årsaker. Når vi attribuerer andres atferd til mulige årsaker har vi en tendens til å overestimere disposisjonelle faktorer og undervurdere betydningen av situasjonelle faktorer. Denne biasen kalles den fundamentale attribusjonsfeil. Denne feilen er meget sterk, selv når bevis sier det motsatte, har vi en tendens til å foretrekke disposisjonelle framfor situasjonelle forklaringer. Mens hvis vi skal forklare egen atferd, har vi tendens til å gjøre det motsatte, skylde på situasjonelle og ikke disposisjonelle faktorer. Det at vi attribuerer forskjellig når det gjelder vår egen atferd i forhold til andres, kalles utøver ? observatør effekt. Noen foreslår at dette er pågrunn av at vi ser hele bildet når det gjelder oss selv, men bare atferden til den andre personen. Dette blir også influert av kultur. Folk i individualistiske samfunn vil i større grad forklare atferden i term av individuelle disposisjoner og fri vilje.

Det er veldig mye som kan påvirke vår atferd, to eksempel jeg vil raskt trekke inn er Festingers kognitive dissonans teori og Bems Selvpersepsjonsteori som omhandler handlinger og atferd. Ellers er gruppetilhørighet, sosial påvirkning, majoritet, skjemaer ? prototyper, stereotyper og
lignende avgjørende på hvordan vår atferd blir.

Fra nu av blir alle innlegg som har å gjøre med hund og hundetrening flyttet til min hjemmeside. 

 

Adressen dit er: http://skoyhundeskole.wordpress.com/

«Tenk deg at en bekjent spør deg om hvordan han/hun best skal lese og forberede seg til teoriprøven for sertifikatet. Gi noen anbefalinger og begrunn dem med psykologisk forskning og teori om hukommelse.»

 

Hukommelse er prosessen av koding, lagring og gjenhenting av informasjon. Koding refererer til den aktive prosessen å putte stimulus informasjon til en form som kan bli brukt av vårt hukommelses system. Prosessen for å opprettholde informasjon i hukommelsen er kalt lagring og . den aktive prosessen av lokalisering og bruk av informasjonen som er lagret blir kalt gjenhenting.

 

Kortidshukommelsen er den umiddelbare hukommelsen for stimuli som nettopp har blitt mottatt. Kapasiteten er begrenset, og det meste er raskt glemt. Informasjon til KH kan komme via to retninger: fra langtidshukommelsen og dra sensorisk hukommelse. Arbeidsminnet arbeider med materiale som vi nettopp har fått og lar oss manipulere dette i kort tid. Det representerer vår evne til å huske hva vi nettopp oppfattet og til å tenke på det i forhold til hva vi allerede vet. Baddeley og Hitch foreslo at arbeidsminnet har tre komponenter som lar oss lagre midlertidig verbalt materiale og visospatialt materiale, og å koordinere lagringen av disse materialene. Disse tre var fonologisk løkke, visuospatial skisseblokk og disse styres og reguleres av den sentrale utøver.

 

Den fonologiske loopen fungerer som en kassett, det en hører, leser og skriver behandles her. Operasjonene i denne loopen kan bli defekte under noen omstendigheter, hvis feks irrelevant info blir spilt i bakgrunnen. Derfor anbefaler jeg at du stenger av TV, facebook, venneprat og lignende når du skal lese, og fokuserer kun på lesingen. Det visuspatiale arbeidsminnet inneholder visuell informasjon fra nåværende miljø, fra sanseorganene eller gjenhentet fra langtidsminnet. Disse to fungerer best hvis en har fokus på en hver istedenfor to på samme. Feks fungerer ikke lesing og høring av to forskjellige ting så godt sammen, mens strikking og lesing får fint.

 

Miller viste i sin forskning at folk kan hente i gjennomsnitt syv (+-2) deler av informasjon i deres korttidsminne. Men for å forbedre dette kan man bruke en spesiell form for koding av informasjon som miller kaller Chunking. Dette er en prosess hvor info er forenklet ved regler som gjør det enklere å huske når reglene først er lært. Når elementene er relatert til noe, kan vi lagre flere av dem. Du bygger på den semantiske langtidshukommelsen og blander den med f.eks episodisk hukommelse. Knytt feks reiseruten til og fra skolen med fakta. Rekkefølgen er allerede godt etablert i et skjema og du fyller inn ulike ting i dette. Dette virker kanskje litt rart, men det viser seg å funke ganske bra. (metod og loci).

 

Informasjon vi øver på blir konsolidert til langtidsminnet om materialet er gjentatt nok ganger, noen ganger kan vi være heldig, slik som ved implisitt hukommelse, at vi bare husker ting uten at vi vet hvorfor. Men teoretisk kunnskap som vi ønsker å lære har en tendens til ikke la seg lagre så fort. Faktorer som bestemmer om det blir konsolidert til langtidsminnet er andelen tid informasjonen har brukt i korttidsminnet. Craik og Lochart foreslo at folk driver med to typer av gjentakelse: Opprettholdelses gjentakelse, som feks overflatisk prosessering, hvor du feks repeterer verbal informasjon og repeterer det om og om igjen. Og utdypende gjentakelse, dyp prosessering, hvor en tenker over informasjonen og relaterer den til noe vi allerede vet. Ords betydning og sammenheng, og former assosiasjoner. Den siste er den typen prosessering som fungerer best, dette beviste Craik og Tulving i en studie som foreslår at hukommelse er mer effektivt etablert om delene er presentert i en rik kontekst, en som får oss til å tenke på tingene og se for oss en scene eller hendelse.

 

Det er lurt å ta i bruk mnemonik, spesielle teknikker og strategier brukt bevisst for å forbedre hukommelsen. Det at vi knytter nye ting til eksisterende skjema gjør ting lettere å huske, eksempler på dette er feks ordknaggmetoden hvor du kombinerer det nye med det gamle. Hvis du feks skal kjøpe melk, kan du tenke deg at melk helles ned i skoen i gangen. Det å bruke narrative historier viser seg også å fungere. Du knytter det du skal huske til en historie. Som nå ved teorien, knytt kjøringen til en kjøretur fra Nord Norge til Sør Norge, se for deg veien, skiltene, vennene som er med og planlegg hva du må gjøre ved skiltene. Lag en historie.

 

Det en må tenke på når en skal prøve å lære teori er først og fremst og få ro til å styre oppmerksomheten og arbeidsminnet til kun teorien. Et stille rom, uten radio i bakgrunnen, poppende facebook chatte yder, et sted du ikke blir forstyrret av noe. Så må du prøve å se på stoffet, relatere det til kjent kunnskap, bruke mnemonics strategier for det som passer til det (ikke alt passer). Gjør stoffet spennende, lag tankekart, øv om og om igjen, tilslutt vil det sitte.

 

 

 

«Hvordan etableres en betinget respons i klassisk betinging?»

 

Klassisk betinging involverer læring om en betingelse som predikerer viktige hendelser. Når en tidligere nøytral stimuli følges av en annen viktig stimuli, kan den første i etterkant alene trigge responsen av begge sammen. De to stimuliene har blitt assosiert med hverandre.

 

Pavlov studerte hunders salvering for fordøyelsesprosessen da han tilfeldig begynte å registrere at hundene begynte å sikle allerede ved synet av forsøkslederen som skulle gi dem mat. Pavlov satte opp eksperimenter for å finne ut hvorfor. Han tok utgangspunkt i en ubetinget respons som er den respons som viser at læring inntreffer. Etablering av BR skjer ved at BS (bjelle eller feks klikkeren i klikkertrening) og US (mat) presenteres sammen gjentatte ganger; resultatet var at BS (bjellen) begynte å utløse en lært salverings reaksjon, BR. Når BS og US presenteres sammen flere ganger, at det etableres læring gradvis, omtales det som «tilegnelse» av den BR. Pavlovs eksperimenter demonstrerte at en medfødt refleksiv atferd, slik som sikling, kan utløses av uvanlige stimuli.

 

En BR etableres som en «upresis» reaksjon på en gitt stimulus. Hvis en forandrer BS fra feks en tone til en annen ulik tone, vil en kanskje observere at BR utløses i svakere form. Stimuli som ligner den opprinnelige BR vil også utløse BR. Dette kalles generalisering. En BR kan etableres som en «presis» reaksjon på en BS hvis betingingsprosedyren krever dette. Ved å presentere US sammen med en bjellelyd (BS), men ikke sammen en lignende bjellelyd, lærer dyret/personen å diskriminere (skille) den stimulus som signaliserer US, fra stimulus som ikke signaliserer US. Ekstinksjon foreligger når BS ikke lenger presenteres sammen med US, eller når BS ikke lenger fungerer som et signal på US. Effekten er da at BR til BS svekkes; den lærte refleksen ekstingveres (utslokkes).BR kan dukke opp igjen, og det tar kortere tid da å reetablere BR, dette kalles spontan tilbakekomst.

Pavlov antok at kontiguitet (samtidighet og nærhet) mellom BS og US var en tilstrekkelig og nødvendig betingelse for etablering av klassisk betinging. Bare man presenterte BS og US sammen noen ganger (BS måtte komme noe før US), ble betinging ifølge Pavlov etablert. Men dette ble kritisert av Rescorla. Han mente derimot at BS i tillegg måtte være en pålitelig predikator for US, altså at det var kontingens mellom de to. Han gjorde flere forsøk som viste at bedre kontingens medførte bedre læring. Pavlov blandet sammen kontiguitet og predikerbarhet, mens Rescorla viste at når disse to faktorene skilles eksperimentelt, er det predikerbarhet som er kritisk for at betinging skal skje.

Forståelsen av klassisk betinging har hatt stor betydning, både praktisk og forskningsmessig. Klassisk betinging gir oss blant annetevne til å lære å gjenkjenne stimuli som forutsi forekomsten av en viktig hendelse lar den som lærer gjøre den passende reaksjonen fortere og mer effektiv. Biologisk predisposisjon er sannsynlig viktig i mange former for klassisk betinging: mennesker utvikler ikke fobisk reaksjoner ovenfor bord, stoler eller radioapparater, men overfor edderkopper, slanger og høyder. Dette viser at klassisk betinging har hatt overlevelses verdi opp gjennom evolusjonen.

 

 

«Hva skjer med informasjon vi ikke retter oppmerksomheten mot?»

 

Bevissthet viser til at vi reflekterer over at vi opplever, husker og tenker noe. Personen er klar over noe, retter oppmerksomheten mot noe, erkjenner noe. Bevisstheten innebærer selektiv oppmerksomhet. Hvor grensen går mellom ubevisst og bevisst påvirkning kan avhengig av flere forhold, type stimuli, negativ eller positiv stimuli osv. Forholdet mellom UB og B er veldig kompleks. Man kan for eksempel tenke seg at noe vi gjør med stor grad er bevisst styring, samtidig inneholder ubevisst komponenter som støtter den bevisste handlingen. Oppmerksomhet er viktig i hukommelse, den kontrollerer hva som når KTH, og bestemmer derfor hva som tilslutt lagres i den delen av LTH som vi er bevisst på og kan snakke om. Men vi har og implisitt hukommelsen, som ikke krever bevisst oppmerksomhet, noe som er et godt bevis på at all info vi ikke legger merke til går tapt.

 

Dikotisk lytting er en oppgave på laboratoriet som krever at en person lytter til en av to ulike beskjeder som blir presentert på samme tid, en i hvert øre. Noe informasjon vil i sin natur bryte gjennom til bevisstheten, særlig kjente navn, seksuelle uttrykkelige ord og fare utrop har en slik gjennomtrengende tendens. Dette tyder på at selv informasjon man ikke er oppmerksom på kan gjennomgå verbal analyse. Ubevisst informasjon kan påvirke atferd.

 

Det originale cocktail-party studiet ble rapportert av Moray. Cocktail-party fenomenet er et eksempel på selektiv oppmerksomhet, det går ut på å skille ut en stemme fra enn annen. Vi har en samtale med en person og ignorerer kryssamtaler rundt. Noen klarer å skille ut en stemme fra en annen bedre enn andre, det kommer ann på kvaliteten av samtalen, interessen og noen studier støtter at arbeidsminnet har mye å si.

 

Bakgrunnsstøy er når vi prøver å stenge ute auditorisk informasjon. Banbury og Berry testet den forandrende tilstand hypotesen og foreslår at snakke komponenten av støy er viktig. De foreslår at ulike kategorier av støy påvirker pågående kognitiv aktivitet forskjellig.

 

Modellene er delt i to: tidligere- og sene selektive modeller. Tidlige selektive modeller mener at seleksjon foregår tidlig i informasjonsprosesseringen og den ubevisste informasjonen gjennomgår ikke perseptuell analyse. Her har vi blant annet Broadbents filterteori som foreslo at prosessering av informasjon var likt som operasjonen av et filtrerende system. Det var en alt eller ingenting modell: kun utvalgt materiale ville gå gjennom systemet. Dessverre har denne vist seg å være ukorrekt.

 

Sein selektering modellene mener at seleksjon foregår seint i informasjonsprosesseringen og den ubevisste informasjonen gjennomgår også en perseptuell analyse. Her har vi Treisman`s Attenuation modell, som sier at all informasjon, også det vi er uoppmerksom på taes opp, men i noe svakere form enn det vi retter oppmerksomheten mot.

 

Oppmerksomheten styrer hva vi blir bevisst og ikke hvilken informasjon vi har tilgang til og kan bruke. Men disse studiene viser at informasjon vi ikke retter oppmerksomheten mot ikke forsvinner. En konklusjon er at man kan tenke seg at noe vi gjør med stor grad er bevisst styring, men som samtidig inneholder ubevisste komponenter som støtter den bevisste handlingen.  

Man kan se på denne oppgaven også i lys av "hundeperspektivet", om hvor viktig sosialisering og rett stimuli er for hundens hjerneutvikling. Hvis hunden skal brukes til mye mental trening senere, legger mye av grunnlaget til hjernens kapasitet i ung alder. Tenk hvor fort en valp vokser til å bli "voksen", kun to år (ett år med mindre raser), All den hjerneutviklingen og sosialiseringen barnene får i løpet av ca 25 år, skal hunden ha stappet inn i to år.  Det er ikke for ingenting at to såkalte menneske år sies å være 14+7 = 21 hundeår! Noe av dette er spesielt for mennesket, men mye er også i forhold til hund. Prøv å trekk paraleller og se hva jeg mener! (Dette er også interesant for de som ikke bare interesserre seg for hunder, men også barn (; )

 

 

«Hvordan kan oppvekstmiljø påvirke utviklingen av hjernen?»

Hjernen er et viktig sentrum for fornuft og intelligens, den er også kilden til kognisjon, emosjon, hukommelse, motorikk og læring. Den kontrollerer og koordinerer også de fleste sansesystemer, bevegelse og atferd, i tillet til at den kontrollerer kroppens homoestoase - funksjoner.

Utviklingen av hjernen begynner allerede i svangerskapsuke 4, og hjernen er ikke fullmoden før vi er oppe i 25 års alder. Hjernens vekt tredobles det første leveåret. Et viktig trekk med hjerneutviklingen er myeliniseringen, utviklingen av den hvite substansen, altså prosessen hvor nervefibre er konvertert til et melkesete som assisterer forplantingen av nerveimpulser som blir sendt ned disse fibrene. Myelin gjør hastigheten på nerveimpulsene raskere. Er det kun hjerneskadet som kan påvirke hjerneutviklingen? Vil dårlige oppvekstvilkår påvirke den biologiske utviklingen av hjernen? Hvordan?

Rosenzweig gjorde et eksperiment i 1984 på rotters hjerneutvikling i forhold til ulik mengde motorisk og sensorisk stimuli. Han ga noen rotter helt enkle bur som ga liten stimuli, men noen rotter fikk store bur med andre rotter, leker og lignende. Konklusjonen fra dette viste tydelig at motorisk og sensorisk stimuli påvirket hjerneutviklingen, de som hadde fått mye stimuli hadde større hjerne, mer synapser, høynet kognitiv funksjon og motorisk atferd. Hvordan kan dette overføres til mennesker?

 

Brain utførte et eksperiment med musikktrening hos barn 4-6 års alder. Han fant resultater på at musikktreningen økte spesialisering av hjernefunksjonen i venstre hemisfære, at det forbedret kvaliteten og hastigheten på diskriminering av musikkstimuli og overføring av modenhetseffekter til andre kognitive funksjoner (arbeidshukommelse).

 

I Romania i 1966 ble det lovforbud mot prevensjon og abortpiller, dette førte til en enorm økning i befolkningen. Mange familier kunne ikke oppfostre sine barn og over 65 000 barn måtte på offentlige barnehjem. På barnehjemmene var det ca 10 voksne per 1 spedbarn og 20 voksne per barn i alder 3+. Spedbarna tilbrakte mer enn 20 timer per dag i krybbe uten omsorg. De ble også feilernært. Barnenes utvikling i disse oppvekstvilkårene ble studie objekt for en del forskere.

 

Skeels studerte de barna som ble boende på barnehjemmet i Romania, samt en kontroll gruppe med «normale» barn. De som ble igjen på barnehjemmet viste blant annet ikke normal intelligens, de hadde dårligere helse, nedsatt kognitiv kapasitet, språk- og talefeil og viste tegn på hyperaktivitet og atferdsproblemer.

 

Rutter studerte forskjellen på de Romanske barn som ble adoptert til England som 2 åringer, og sammenlignet disse med engelske barn. Når barna kom til England var de ikke langt nær så godt utviklet som de engelske barna. Når barna var blitt 4 år hadde de tatt igjen utviklingen til de engelske barna. Dette kan være pågrunn av den utrulig plastisiteten til barnas hjerne, dvs den evne til å bli formet av erfaring og tilegne seg ny erfaring. Dette ser ut til å forklare hvorfor hjerneskade i tidlig barndom er en større fordel for kognitiv utvikling og tale, enn skade i ungdomstiden eller voksen alder.

 

En studie fant korrelasjon mellom lengden av oppholdet på barnehjemmet før adopsjon. De studerte 8 årige barn fra barnehjemmene som hadde vært på institusjonen i overkant av 3 år. Disse viste redusert hjerne metabolisme i frontallappene, var impulsive og hadde konstenstasjonsproblemer.

 

Konklusjonen er at sensorisk, motorisk og sosial deprivasjon tidlig i livet er svært skadelig. Følgetilstander på dette kan være lav kognitiv funksjon, motoriske stereotypier, tilknytningsvansker og psykopataologi. 

 

Kom forresten over en utrulig interesang artikkel: Anbefales! http://www.skienhundeskole.no/artikler/anatomi.html

 

Da er lilleGutt allerede blitt 9 uker. Tiden går skummelt fort!! 

LilleGutt er blitt stortsett helt reinslig, noen uhell blir det, men det er kun min feil, og ikke hannes. Belønner forstatt hver gang han  gjør fra seg ute. Når jeg gikk på valpekurs med Daisy (11 år siden) fikk jeg beskjed om at jeg skulle presse hundens snute ned i  tisset hvis valpen tisset inne. Dette fraråder jeg VIRKELIG! Vi gjorde det ikke med Daisy, HELDIGVIS, men har hørt at denne gamle  "tendensen" går igjen i folkemunn.. Dette fører kun til at valpen blir redd for å gjøre fra seg, og renslighetstreningen kan ta lenger tid  enn nødvendig. Hunden gjør det ikke på trass, men pågrunn av behovet for å tisse. Hva hvis du måtte tisse, men ikke hadde  mulighet til å gå på do? Tenk deg selv hvordan do treningen til et barn foregår, du presser ikke barnets hode ned i tiss, men  belønner og oppmuntrer potte trening. 

Sosialiseringen er begynt. Han har vært å lekt litt med noen andre hunder. Angående sosialisering med andre hunder er det viktig  å tenke på at all sosialisering ikke er god sosialisering. Jeg vil helst at lillegutt skal leke og være med rolige avbalanserte hunder  2år +. Men samtidig skal han få leke med andre valper på egen alder. Unghunder, voldsomme og hunder med dårlig språk skal  han ikke treffe. Han skal også lære seg at man ikke skal hilse på alle hunder som vi møter. Hvis vi går forbi noen hunder, bruker  jeg godbit og lokker ham bort. Belønner også når han søker kontakt med meg når andre hunder er tilstede. Han har også fått møte  to små barn, gått forbi biler og lignende. Når valpen treffer barn er det viktig at det foregår i rolige termer, og at valpen har mulighet  til å trekke seg tilbake og ikke blir tvunget opp i situasjonen. Valpen skal helst selv ta kontakt. LilleGutt var litt skeptisk i starten, men  når Lasse fikk godbiter å gi ham gikk det bedre å bedre. Tilslutt ville LilleGutt springe etter Lasse og se hva han gjorde. Det er viktig  å ta ting gradvis, og ikke bare plutselig ta han midt i byen eller i en barnehage. 17-mai toget er ikke en god plass å begynne  sosialiseringen! La valpen og hunden få være hjemme hvis den ikke virkelig er GODT vant med masse høye lyder, ropende folk,  store folkemengder, fløyter, synging, skrikende barn osv.  

Har du ikke hatt valp før, anbefaler jeg deg til å melde deg å et valpekurs. Her lærer du om hundens språk, grunnleggende trening, grunnleggende stell, fòring og mye mye mer. Samt at hunden får muligheten til å bli sosialisert med andre mennesker og hunder. Det er også lurt å dra på sosialiseringer/fellestreninger til hundeklubber. De fleste hundeklubber tar deg gledelig imot og er glad for nye medlemmer. Dette er en flott sted for å treffe andre hundeiere, dele erfaringer og lære masse. 

Burtreningen går sakte men sikkert. Buret står i stuen, med åpningen på vidt gap. Han kan gå inn og ut som han selv vil. Inne i  buret har han leke sine, et bein og sengen sin. Etterhvert når han ble vant til å være i buret, og selv gikk dit og la seg for å sove,  lukket jeg døren mens han var inni. Korte økter først, så økte litt og litt. Viktig å ikke ta ut hunden når den piper. Begynner den å pipe,  vent til han har vært stille i 3 sekunder før du tar han ut igjen. Hvis ikke lærer han at hver gang han piper, får han slippe ut. I  motsetning til at han lærer at - når en er rolig, får en slippe ut. Nå legger jeg han i buret hvis jeg går på do, dusjer, støvsuger eller  rydder. Noe han synes er helt greit. Han tygger på beinet sitt, leker med lekene sine eller sover. Jeg har også lekt inne i buret med  ham, gjømt godbiter inne i buret og lignende for å få han til å forbinde buret med noe positivt. Denne burtreningen legger jeg  sammen med alene hjemme trening, jeg har begynt å legge han i buret, for å så hente posten, komme hjem og slippe han ut  igjen. Jeg holder også på med burtrening i bilen. Da kjører jeg korte turer (5 min, 10 min, 5 min, 15 min. osv). stopper, lufter og leker, trener litt innkalling og kontakt, før vi kjører hjem igjen. Jeg vil at han skal forbinde bilturen med noe positivt. 

Når en henter en valp, og har en hund fra før er det viktig å passe på at man setter av alene  tid med valpen og med den gamle hunden. Ingen skal glemmes bort til fordel for den andre. Sett av tid til trening til begge hver for seg, og pass på å gå tur med den hunden som du har  fra før. Hjemme bør både valpen og hunden  ha mulighet til å trekke seg fra den andre, ha egen plass. Når de møter hverandre første gang synes jeg det er viktig at de treffer hverandre   i andre omgivelser enn hjemme. Gjerne kan de få lukte på hverandre uten direkte kontakt  først, to bur i bilen, osv før de hilser. Aldri elt valpen og hunden alene den første stunden, og har du en stor/kraftig hund fra før må en passe på under lek, at leken ikke blir for voldsom, og passe på at leken ikke varer for lenger. Da kan valpen og den andre hunden bli veldig sliten, og leken kan fort bli voldsom og brå. 

Trenger valpen trim? Dette er et spørsmål jeg ofte få på kursene, og jeg vil si at dette er svært individuelt. En liten rase vokser ut sin ca hele str i løpet av første leve år. Mens en Rottweiler vokser helt til den er 2 år. Med mine hunder (str stor) går jeg ingen lange turer før jeg ser at hunden trenger det, og har store behov for det. Nå får LilleGutt kun lufteturer i hundegården, hvor han regulerer mosjonen selv. Går også noen små turer for å bli vant til båndet, men da ikke lenger enn ca 10 min kanskje. Det er viktig å ikke overbelaste valper av store raser når de er små, siden benbygningen vokser såppas raskt. Men hvor mye en valp trenger av mosjon er veldig individuelt som sagt, og må ses opp til hver enkelt. Jeg kommer ikke til å gå lange turer med LilleGutt med det første, vi fokuserer heller på lydighetstrening, lek og sosialisering. 

Det er viktig at hunden lærer seg at du skal kunne se på tenner, klør, ører osv. Daglig stell og sjekk av dette er viktig, både for hundens helse sin del, men og at den lærer å bli håndtert. Kloklippern er viktig at hunden "blir kjent med". Få gjerne andre også til å se forsiktig på tenner og ører osv. Dette gjør fremtidige dyrlegebesøk, eventuelle klasse 1 (tannvisning) øvelser og eksteriørutstilling lettere. Du har også bedre oversikt på valpens generelle helse. 

 

 

Fredag gikk ferden til Kalix for å endelig hente lille gutten hjem! Vi brukte ca 8 timer fra Tromsø til Kalix, da kjørte vi gjennom Finland nesten hele veien.

Passende nok, så skal lilleGutt hete KALIX.

Etter mye tenking og prøving, fant jeg ut at det passet best. Andre navn jeg vurderte var Fix, Trix, kvikk og Ixo, men syntes Kalix passet best til lillegutt.

Egentlig burde han hete BrunBjørn, siden han minner om en liten bjørn. 

Endelig fikk jeg møte AnnLoice, Sparven, alle valpene og ikke minst min lille gutt. Sparven var en fantastisk hund, utrulig lykkelig og glad, og kjempe nyskjerrig. Arver lillegutt noe av hennes gemytt, er jeg fantastisk heldig. 

(LillGutt helt til høyre, flaggermusen)
Alle valpene var nydelig! Sinnsykt fine, og et gjevnt over veldig flott kull. Alle var kontaktsøkende, lekende og nyskjerrige. Virker som AnnLoice har gjort en fantastisk jobb med valpene, og at Sparven er en fantastisk mor som har oppdratt dem godt. 

Vi måtte spise litt Sverige kaker, godteri og kjøtt. Artig måte å pynte kakene på. 

På vei hjem kunne vi ikke kjøre Finland, så turen gikk til Kiruna, så videre til Narvik, så Tromsø. Vi brukte ca 10 timer, men med gode pauser så lillegutt fikk tisset, spist og lekt litt. 

Jeg klarte å pungtere dagen før vi skulle starte, så jeg hadde bare tre vinterdekk på min egen bil, men heldigvis var vi så heldig å få låne bilen til mitt kjære søskenebarn, med firhjulstrekk og ordentlige vinterdekk. Og bra var det, på veien til snedde det masse, og veien fra var det masse sne over store deler av veien. 

Masse svææææææære vindmøller,artig å se, har ikke sett det før i virkeligheten, dette er på tur ned fra Fjellet til Narvik. 

Lillegutt var så fantastisk flink i bilen. Peip først fem minutt etter start, så la han seg ned på fanget mitt, koset seg og sovnet. Ville helst ligge oppe i halsen min eller på henderne. Ville ha kroppskontakt. Utrulig flink lillegutt <3

Når vi kom hjem fant han seg fort til rette, lekte litt med lekene sine, og tygde litt på beinet sitt. Spiste godt med mat også heldigvis. Når han måtte på do pep han, kun ett uhell siden han kom hjem!

Min metode får å få lillegutt renslig er å belønne all tissing og bæsjing utendørs, han får en godbit hver gang han gjør fra seg. Man må forebygge uhellene inne, så han luftes hver gang han har spist, lekt eller sovet. Luftingen foregår helst på samme plass nesten hver gang, og står litt i ro, så han får luktet seg ferdig, så han får "tid" å gjøre fra seg. Mange tar valpene inn for fort og risikerer at hunden gjør fra seg akkurat når man er kommet inn, så blir de sinte på valpen. Men det er ikke valpen sin skyld! Aldri kjeft på valpen for at den har gjort fra seg inne, det kan føre til at den vegrer seg for å gjøre fra seg, og den vil da prøve å skjule det. Belønn ønsket atferd - prøv å unngå uønsket atferd! 

Første natten gikk overaskende bra. Jeg sov på madrass på gulvet, og han sov i sengen sin atmed. Av og til kom han krypende og lå i halsgropen. Jeg hadde forventet masse piping, spising på ting og urolighet, men slik ble det ikke!  Lillegutt sov som en stein fra 22-00 til klokken 05.30. Han var kjempe flink!! Da luftet vi oss litt, lekte, spiste frokost, så la vi oss noen timer, og lillegutt sov helt til klokken 11. Han er så fornøyd med alt. Så lykkelig og glad for å komme ut, leker som bare det og utforsker. Han har sin egen lille seng, med tøystykke med morslukt på, og to pledd rundt. Med yndlingsleken sin (shiraffen) oppi. Der trives han kjempe godt, og går å legger seg. Vi skal begynne med burtrening etterhvert, så skal han få bruke buret som sin egen plass. 

Anbefaler alle som har valper og ha en egen fast plass til dem, hvor de får være i fred, hvor alle lar de sove aleine. Spesielt lurt hvis dere har barn, og forklare barn at når de ligger der - skal de være i fred. Valpene sover store deler av dagen,og trenger å få ordentlig ro.  

Lillegutt sliten etter å ha lekt med shiraff leken sin.

Lillegutt har fylt et stort tomrom her i huset, og er utrulig godt med hund i hus igjen! Treningen er allerede startet, men nå er det mest fokus på at han skal finne seg til rette hjemme, bli renslig og bli trygg på hjemmet sitt. Bånd trening er vi også begynt smått med. Da er det viktig å ikke trekke hunden etter båndet, men å la hunden ta det i egen tempo. lokke hunden med og belønne når den ikke bryr seg om båndet. Vær forsiktig hvis du har flexi bånd på valpen, og legge det fra deg. da hvis hunden går litt bort og merker at båndet følger etter, kan valpen bli veldig redd,og sette i fult sprang, kanskje ut i veien eller lignende. Unngå dette. Ha ikke valpen løs i nærheten av en bilvei!

Eneste lydigheten vi fokuserer på nå, er innkalling. Når han kommer springende til meg frivillig, sier jeg "kom" rett før han er helt inntil meg, og belønner dette med kos og lek. Driver også kontakt trening, hvor jeg belønner hver gang han tilbyr øyekontakt.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

"Med dette vil jeg si opp mitt ansvar som voksen.  

Jeg har bestemt at jeg kun vil akseptere ansvarsområdet til en 8-åring.  

Jeg vil gå på McDonalds og tro at det er en 4-stjerners restaurant, uten å tenke på kalorimengden!

Jeg vil tro at M&M er bedre enn penger, fordi jeg kan spise dem.

Jeg vil ligge under et stort tre og ha en saftis sammen med vennene mine en varm sommerdag.

Jeg vil tilbake der livet var enkelt: Når alt jeg kjente til var farger, gangetabellen og barnesanger. Alt du visste var å være lykkelig fordi du ikke visste om bekymringer som du skulle bekymre deg for.

Jeg vil tro at verden er rettferdig, og at alle er ærlige og snille. At de slemme får som fortjent, og at det lønner seg å være snill. Jeg vil tro at alt er mulig.

Jeg vil ha muligheten til å bli overbegeistret for de små ting igjen.

Jeg vil leve enkelt igjen.

Jeg vil ikke at min hverdag skal bestå av datakrasj, fjell av papirarbeid, dårlig nyheter, hvordan få lønnen til å vare en hel måned, regninger og sladder.

Jeg vil tro på betydningen av en klem, et smil, et vennlig ord, sann rettferdig, fred og drømmer.

Jeg vil lage engler i snøen igjen. Så.. her er mitt visakort, mine regninger og pensjonforsikringen min.

Jeg trekker meg herved offesielt som voksen! Og hvis dere vil diskutere dette videre, så må dere fange meg først...fordi...

 

SISTEN, DU HAR'N!"

 

 

Hils på Spinnrockens Kiddy, vårt nye flotte familiemedlem!

(Ikke rumpen, men han til venstre)