A home without a dog is just a house <3

Da er lilleGutt allerede blitt 9 uker. Tiden går skummelt fort!! 

LilleGutt er blitt stortsett helt reinslig, noen uhell blir det, men det er kun min feil, og ikke hannes. Belønner forstatt hver gang han  gjør fra seg ute. Når jeg gikk på valpekurs med Daisy (11 år siden) fikk jeg beskjed om at jeg skulle presse hundens snute ned i  tisset hvis valpen tisset inne. Dette fraråder jeg VIRKELIG! Vi gjorde det ikke med Daisy, HELDIGVIS, men har hørt at denne gamle  "tendensen" går igjen i folkemunn.. Dette fører kun til at valpen blir redd for å gjøre fra seg, og renslighetstreningen kan ta lenger tid  enn nødvendig. Hunden gjør det ikke på trass, men pågrunn av behovet for å tisse. Hva hvis du måtte tisse, men ikke hadde  mulighet til å gå på do? Tenk deg selv hvordan do treningen til et barn foregår, du presser ikke barnets hode ned i tiss, men  belønner og oppmuntrer potte trening. 

Sosialiseringen er begynt. Han har vært å lekt litt med noen andre hunder. Angående sosialisering med andre hunder er det viktig  å tenke på at all sosialisering ikke er god sosialisering. Jeg vil helst at lillegutt skal leke og være med rolige avbalanserte hunder  2år +. Men samtidig skal han få leke med andre valper på egen alder. Unghunder, voldsomme og hunder med dårlig språk skal  han ikke treffe. Han skal også lære seg at man ikke skal hilse på alle hunder som vi møter. Hvis vi går forbi noen hunder, bruker  jeg godbit og lokker ham bort. Belønner også når han søker kontakt med meg når andre hunder er tilstede. Han har også fått møte  to små barn, gått forbi biler og lignende. Når valpen treffer barn er det viktig at det foregår i rolige termer, og at valpen har mulighet  til å trekke seg tilbake og ikke blir tvunget opp i situasjonen. Valpen skal helst selv ta kontakt. LilleGutt var litt skeptisk i starten, men  når Lasse fikk godbiter å gi ham gikk det bedre å bedre. Tilslutt ville LilleGutt springe etter Lasse og se hva han gjorde. Det er viktig  å ta ting gradvis, og ikke bare plutselig ta han midt i byen eller i en barnehage. 17-mai toget er ikke en god plass å begynne  sosialiseringen! La valpen og hunden få være hjemme hvis den ikke virkelig er GODT vant med masse høye lyder, ropende folk,  store folkemengder, fløyter, synging, skrikende barn osv.  

Har du ikke hatt valp før, anbefaler jeg deg til å melde deg å et valpekurs. Her lærer du om hundens språk, grunnleggende trening, grunnleggende stell, fòring og mye mye mer. Samt at hunden får muligheten til å bli sosialisert med andre mennesker og hunder. Det er også lurt å dra på sosialiseringer/fellestreninger til hundeklubber. De fleste hundeklubber tar deg gledelig imot og er glad for nye medlemmer. Dette er en flott sted for å treffe andre hundeiere, dele erfaringer og lære masse. 

Burtreningen går sakte men sikkert. Buret står i stuen, med åpningen på vidt gap. Han kan gå inn og ut som han selv vil. Inne i  buret har han leke sine, et bein og sengen sin. Etterhvert når han ble vant til å være i buret, og selv gikk dit og la seg for å sove,  lukket jeg døren mens han var inni. Korte økter først, så økte litt og litt. Viktig å ikke ta ut hunden når den piper. Begynner den å pipe,  vent til han har vært stille i 3 sekunder før du tar han ut igjen. Hvis ikke lærer han at hver gang han piper, får han slippe ut. I  motsetning til at han lærer at - når en er rolig, får en slippe ut. Nå legger jeg han i buret hvis jeg går på do, dusjer, støvsuger eller  rydder. Noe han synes er helt greit. Han tygger på beinet sitt, leker med lekene sine eller sover. Jeg har også lekt inne i buret med  ham, gjømt godbiter inne i buret og lignende for å få han til å forbinde buret med noe positivt. Denne burtreningen legger jeg  sammen med alene hjemme trening, jeg har begynt å legge han i buret, for å så hente posten, komme hjem og slippe han ut  igjen. Jeg holder også på med burtrening i bilen. Da kjører jeg korte turer (5 min, 10 min, 5 min, 15 min. osv). stopper, lufter og leker, trener litt innkalling og kontakt, før vi kjører hjem igjen. Jeg vil at han skal forbinde bilturen med noe positivt. 

Når en henter en valp, og har en hund fra før er det viktig å passe på at man setter av alene  tid med valpen og med den gamle hunden. Ingen skal glemmes bort til fordel for den andre. Sett av tid til trening til begge hver for seg, og pass på å gå tur med den hunden som du har  fra før. Hjemme bør både valpen og hunden  ha mulighet til å trekke seg fra den andre, ha egen plass. Når de møter hverandre første gang synes jeg det er viktig at de treffer hverandre   i andre omgivelser enn hjemme. Gjerne kan de få lukte på hverandre uten direkte kontakt  først, to bur i bilen, osv før de hilser. Aldri elt valpen og hunden alene den første stunden, og har du en stor/kraftig hund fra før må en passe på under lek, at leken ikke blir for voldsom, og passe på at leken ikke varer for lenger. Da kan valpen og den andre hunden bli veldig sliten, og leken kan fort bli voldsom og brå. 

Trenger valpen trim? Dette er et spørsmål jeg ofte få på kursene, og jeg vil si at dette er svært individuelt. En liten rase vokser ut sin ca hele str i løpet av første leve år. Mens en Rottweiler vokser helt til den er 2 år. Med mine hunder (str stor) går jeg ingen lange turer før jeg ser at hunden trenger det, og har store behov for det. Nå får LilleGutt kun lufteturer i hundegården, hvor han regulerer mosjonen selv. Går også noen små turer for å bli vant til båndet, men da ikke lenger enn ca 10 min kanskje. Det er viktig å ikke overbelaste valper av store raser når de er små, siden benbygningen vokser såppas raskt. Men hvor mye en valp trenger av mosjon er veldig individuelt som sagt, og må ses opp til hver enkelt. Jeg kommer ikke til å gå lange turer med LilleGutt med det første, vi fokuserer heller på lydighetstrening, lek og sosialisering. 

Det er viktig at hunden lærer seg at du skal kunne se på tenner, klør, ører osv. Daglig stell og sjekk av dette er viktig, både for hundens helse sin del, men og at den lærer å bli håndtert. Kloklippern er viktig at hunden "blir kjent med". Få gjerne andre også til å se forsiktig på tenner og ører osv. Dette gjør fremtidige dyrlegebesøk, eventuelle klasse 1 (tannvisning) øvelser og eksteriørutstilling lettere. Du har også bedre oversikt på valpens generelle helse. 

Fredag gikk ferden til Kalix for å endelig hente lille gutten hjem! Vi brukte ca 8 timer fra Tromsø til Kalix, da kjørte vi gjennom Finland nesten hele veien.

Passende nok, så skal lilleGutt hete KALIX.

Etter mye tenking og prøving, fant jeg ut at det passet best. Andre navn jeg vurderte var Fix, Trix, kvikk og Ixo, men syntes Kalix passet best til lillegutt.

Egentlig burde han hete BrunBjørn, siden han minner om en liten bjørn. 

Endelig fikk jeg møte AnnLoice, Sparven, alle valpene og ikke minst min lille gutt. Sparven var en fantastisk hund, utrulig lykkelig og glad, og kjempe nyskjerrig. Arver lillegutt noe av hennes gemytt, er jeg fantastisk heldig. 

(LillGutt helt til høyre, flaggermusen)
Alle valpene var nydelig! Sinnsykt fine, og et gjevnt over veldig flott kull. Alle var kontaktsøkende, lekende og nyskjerrige. Virker som AnnLoice har gjort en fantastisk jobb med valpene, og at Sparven er en fantastisk mor som har oppdratt dem godt. 

Vi måtte spise litt Sverige kaker, godteri og kjøtt. Artig måte å pynte kakene på. 

På vei hjem kunne vi ikke kjøre Finland, så turen gikk til Kiruna, så videre til Narvik, så Tromsø. Vi brukte ca 10 timer, men med gode pauser så lillegutt fikk tisset, spist og lekt litt. 

Jeg klarte å pungtere dagen før vi skulle starte, så jeg hadde bare tre vinterdekk på min egen bil, men heldigvis var vi så heldig å få låne bilen til mitt kjære søskenebarn, med firhjulstrekk og ordentlige vinterdekk. Og bra var det, på veien til snedde det masse, og veien fra var det masse sne over store deler av veien. 

Masse svææææææære vindmøller,artig å se, har ikke sett det før i virkeligheten, dette er på tur ned fra Fjellet til Narvik. 

Lillegutt var så fantastisk flink i bilen. Peip først fem minutt etter start, så la han seg ned på fanget mitt, koset seg og sovnet. Ville helst ligge oppe i halsen min eller på henderne. Ville ha kroppskontakt. Utrulig flink lillegutt <3

Når vi kom hjem fant han seg fort til rette, lekte litt med lekene sine, og tygde litt på beinet sitt. Spiste godt med mat også heldigvis. Når han måtte på do pep han, kun ett uhell siden han kom hjem!

Min metode får å få lillegutt renslig er å belønne all tissing og bæsjing utendørs, han får en godbit hver gang han gjør fra seg. Man må forebygge uhellene inne, så han luftes hver gang han har spist, lekt eller sovet. Luftingen foregår helst på samme plass nesten hver gang, og står litt i ro, så han får luktet seg ferdig, så han får "tid" å gjøre fra seg. Mange tar valpene inn for fort og risikerer at hunden gjør fra seg akkurat når man er kommet inn, så blir de sinte på valpen. Men det er ikke valpen sin skyld! Aldri kjeft på valpen for at den har gjort fra seg inne, det kan føre til at den vegrer seg for å gjøre fra seg, og den vil da prøve å skjule det. Belønn ønsket atferd - prøv å unngå uønsket atferd! 

Første natten gikk overaskende bra. Jeg sov på madrass på gulvet, og han sov i sengen sin atmed. Av og til kom han krypende og lå i halsgropen. Jeg hadde forventet masse piping, spising på ting og urolighet, men slik ble det ikke!  Lillegutt sov som en stein fra 22-00 til klokken 05.30. Han var kjempe flink!! Da luftet vi oss litt, lekte, spiste frokost, så la vi oss noen timer, og lillegutt sov helt til klokken 11. Han er så fornøyd med alt. Så lykkelig og glad for å komme ut, leker som bare det og utforsker. Han har sin egen lille seng, med tøystykke med morslukt på, og to pledd rundt. Med yndlingsleken sin (shiraffen) oppi. Der trives han kjempe godt, og går å legger seg. Vi skal begynne med burtrening etterhvert, så skal han få bruke buret som sin egen plass. 

Anbefaler alle som har valper og ha en egen fast plass til dem, hvor de får være i fred, hvor alle lar de sove aleine. Spesielt lurt hvis dere har barn, og forklare barn at når de ligger der - skal de være i fred. Valpene sover store deler av dagen,og trenger å få ordentlig ro.  

Lillegutt sliten etter å ha lekt med shiraff leken sin.

Lillegutt har fylt et stort tomrom her i huset, og er utrulig godt med hund i hus igjen! Treningen er allerede startet, men nå er det mest fokus på at han skal finne seg til rette hjemme, bli renslig og bli trygg på hjemmet sitt. Bånd trening er vi også begynt smått med. Da er det viktig å ikke trekke hunden etter båndet, men å la hunden ta det i egen tempo. lokke hunden med og belønne når den ikke bryr seg om båndet. Vær forsiktig hvis du har flexi bånd på valpen, og legge det fra deg. da hvis hunden går litt bort og merker at båndet følger etter, kan valpen bli veldig redd,og sette i fult sprang, kanskje ut i veien eller lignende. Unngå dette. Ha ikke valpen løs i nærheten av en bilvei!

Eneste lydigheten vi fokuserer på nå, er innkalling. Når han kommer springende til meg frivillig, sier jeg "kom" rett før han er helt inntil meg, og belønner dette med kos og lek. Driver også kontakt trening, hvor jeg belønner hver gang han tilbyr øyekontakt.

"Med dette vil jeg si opp mitt ansvar som voksen.  

Jeg har bestemt at jeg kun vil akseptere ansvarsområdet til en 8-åring.  

Jeg vil gå på McDonalds og tro at det er en 4-stjerners restaurant, uten å tenke på kalorimengden!

Jeg vil tro at M&M er bedre enn penger, fordi jeg kan spise dem.

Jeg vil ligge under et stort tre og ha en saftis sammen med vennene mine en varm sommerdag.

Jeg vil tilbake der livet var enkelt: Når alt jeg kjente til var farger, gangetabellen og barnesanger. Alt du visste var å være lykkelig fordi du ikke visste om bekymringer som du skulle bekymre deg for.

Jeg vil tro at verden er rettferdig, og at alle er ærlige og snille. At de slemme får som fortjent, og at det lønner seg å være snill. Jeg vil tro at alt er mulig.

Jeg vil ha muligheten til å bli overbegeistret for de små ting igjen.

Jeg vil leve enkelt igjen.

Jeg vil ikke at min hverdag skal bestå av datakrasj, fjell av papirarbeid, dårlig nyheter, hvordan få lønnen til å vare en hel måned, regninger og sladder.

Jeg vil tro på betydningen av en klem, et smil, et vennlig ord, sann rettferdig, fred og drømmer.

Jeg vil lage engler i snøen igjen. Så.. her er mitt visakort, mine regninger og pensjonforsikringen min.

Jeg trekker meg herved offesielt som voksen! Og hvis dere vil diskutere dette videre, så må dere fange meg først...fordi...

SISTEN, DU HAR'N!"

Hils på Spinnrockens Kiddy, vårt nye flotte familiemedlem!

(Ikke rumpen, men han til venstre) 

Påsken I år ble ikke helt sånn planlagt,  hadde planer om å gå lange gode turer, og trene masse med snuppeluppa mi før cupen som begynne i april, men ho måtte jo desverre dra og fly lammi englan, så planene ble ikke sånn.

Ble ringt opp av min kjære søster, Ann Helen, om ikke jeg var interessert i å få en gratis tur til syden sammen med henne, Merete, Mamma og Emilian!  Det kunne man jo ikke si nei til, ettersom jeg savnet dem og lengtet etter litt sol og varme! Så reiste vi til Haugesund, nærmere eksakt Karmøy hvor vi overnattet en natt. Så gikk ferden videre til Santa Ponsa i Mallorca dagen etter! Vi reste via RyanAir og anbefale INGEN og reise med dem. Flyet var først en time forsinka, så når vi endelig hadde satt oss i flyet, ga de beskjed om at vi ikke kom til å lette på noen timer, så vi måtte sitte i flyet i fire timer før vi lettet!! Vi fikk ingen matbonger, ingen drikke eller noe gratis, alt måtte betales for! Endelig kom vi fram, mitt på natta, og da kom toppen av kransekaka, at bussen vi hadde betalt og skulle ta ikke var der. Siden vi var mer enn tre tima forsinket, ventet ikke bussen, så vi måtte finne en taxi som hadde plass til fem, eller ta to taxier. Heldigvis ordnet det seg fort og vi kom oss til Hotellen i øsende regn! (TRYKK PÅ BILDENE SÅ BLIR DE STØRRE)

        

Hotellet var flott det, det het Jardin Del Mar. Eget lite kjøkken, et soverom, et bad og en liten stue, og en terasse med sol på dagen.Fint for barn med både innendørs og utendørs hotellområde med liten lekeplass og mange solsenger rett atmed havet. Fint og barnevennlig hotell, men litt lytt i mellom rommene. De hadde Sauna og treningsrom også, men treningsrommet var vel ikke akkurat noe å rope hurra for, tre apparater, ett som virket! 

Dagene gikk til vandring rundt omkring, god mat, gode samtaler, soling, leking og kosing med Emilian og ellers full avslapping. Ene dagen dro vi til Palma og så oss rundt, eller holdt vi oss rundt i Santa Ponca. Veldig fint område, hyggelige folk, billig mat og klær. Og jeg la merke til at det var utrulig mange hunder der, men INGEN løshunder! Hurra hurra :) Spesielt mange Labradorer av en eller annen grunn.

Var godt med sol og varme, selv om Emilian, Mamma og jeg ble litt forkjølet. Men det var godt og komme til litt bar mark og sol igjen, litt ferie fra slaffs og sne! Greit med et lite avbrekk før eksamensstresset setter igang!

(Palma)

(Merete på stranda)           

(Søstrene klokus)

    

        (Uten mat og drikke, duger helten ikke)

(utsikt fra Balkong)

 (Mormor, tante og Emilian på nye eventyr)         

 (Emilian prøver bassenget)



Takk For en flott tur med mye latter og glede, stedet, selskapet, hotellet anbefales, men ikke flyselskapet!

               

Av og til sier folk til meg: "Opp med humøret - det er "bare en hund"" eller "Det er mange penger for "bare en hund" De forstår ikke den reisen jeg har gått i gjennom, de timer jeg har brukt, og de penger som er involvert i "bare en hund". Noen av mine stolteste øyeblikk har vært med "bare en hund". Mange timer er gått hvor mitt eneste selskap var "bare en hund". Noen av mine sørgeligste og beste øyeblikk har vært som følge av "bare en hund", og de dager i mørket når jeg har grått, har "bare en hund" alltid vært ved min side.

"Bare en hund" ga meg trøst til å overvinne de dager som måtte komme. Mange dager jeg ikke trudde jeg skulle klare. Hvis du syntes at det er "bare en hund" vil du kanskje forstå setninger som "bare en venn", "Bare en soloppgang" eller "bare et løfte". "Bare en hund" bringer meg et fantastisk vennskap, tillit og ubegrenset glede."Bare en hund" bringer den medfølelse og tålmodighet jeg har bruk for, for å klare å stå opp om morgenen, støtten jeg trenger for å bli ett bedre menneske...

På grunn av "bare en hund" kan jeg finne på å stå opp tidlig, gå en lang tur og se på fremtiden med reist hode. Så for meg, og folk som meg, er det ikke "bare en hund". Men håp og drømmer om fremtiden, glade minner fra fortiden og den rene glede i øyeblikket.
"Bare en hund" frembringer det beste i meg og får mine tanker vekk fra meg selv og dagens bekymringer.

Jeg håper at folk en dag kan forstå at det ikke er "bare en hund", men noe som gjør meg glad, og holder meg og menneskeheten fra å være "bare et menneske''

                  



02.03.2012 sovna mitt lille hjerte, min bæsteste bestevenn inn..  Alt foregikk rolig og fredelig, og hun fikk sovne på fanget mitt... Sov godt lille Skyttsengeln min ♥

(Når hun holdt på og sovne)

Da er avgjørelsen tatt og datoen satt, på fredag skal Emma lille få lov til å slippe unna..</3

Men "i den annledning" driver jeg å prøver å få mest ut av dagene. Gjør ting jeg vet hun liker, og bruker masse tid på og kose, kose og kose litt mer.

Vi går lange turer, og bruker masse tid på lek. Hadde egentlig kuttet ut lydighetstreningen... "jeg så ingen vits". Hva var vitsen med å trene det? "kaste" bort tiden på "unødvendig" trening som jeg ikke fikk konkkurert med. MEN, jeg ser hvor stort behov Emma har for Mental trening. Hun trenger dette, ellers blir hun ikke sliten, hun blir en masete liten bavian... Som piper og "slår" meg med foten sin. Så idag trente vi tilogmed litt Lydighet, og må si det er UFATTELIG trasig å ikke kunne stille til konkurranse i April som jeg hadde planer om... Mange av øvelsene sitter bra, men noen trenger mye mer trening for å bli en god karakter, (Som neseprøven, fellesdekk og litt frived fot),men hadde kanskje ikke fått null hvertfall ... hihi..

Tilogmed har vi fått til med neseprøven! Neseprøven, som vi ikke har fått til over så lang tid har løsnet. Hun har fattet poenget, og da går det lett som bare det!!  Irriterende..... men veldig artig!

Har også en utrulig arbeidsvillig hund, som piper av iver hvis det går for sakte, eller vis ikke hun helt skjønner hva hun skal gjøre. Slik har hun aldri vært før.. Jeg har måttet arbeide så sykt mye med motivasjon, og slitt veldig med å få opp intensiteten og den psykologiske utholdenheten. Disse "sperrene", "slapphetene eller hva man nå skal kalle det er totalt borte nå.. Hun kan trene lenge i strekk, og istedenfor at motivasjonen dabber av (som vanligvis) så bygges den opp og opp og opp! Noe som kan tyde på at smertene hennes har ført til store begrensninger for henne treningsmessig... Stakkars lille Herlige fantastiske bestevennen, som er så utrulig flink!! 

Men vi har hatt noen gode resultater opp gjennom årene sammen, og jeg har lært utrulig mye om hund gjennom henne..

Var å så på Dogweb over resultatene oppover tiden, hvordan vi har gjort det.. Og vi har forbedret oss godt det siste året, og kan "leve i trua" at vi hadde kommet langt i Lp hadde hun hatt bra helse og ett lengre liv! Kanskje kan jeg innbille meg at vi en gang ville oppnådd  Lydighetscertet! ;) hihi.... Man må leve i troen!! 

Så nå går våre dager til mye tur, litt artig trening, kosiingmosingoverdosing også litt sist men ikke minst, Emma sitt høydepunkt om dagan: Våtmat...;) Siden ho er ett lite matvrak...

Da er det avgjort... Mitt lille hjerte skal få slippe sin smerte... 

Idag var vi hos veterinær Senteret hvor to veterinærer gikk over Emma i forhold til musklatur, spenninger osv, og allerede da kunne de se at hun hadde smerter.. De tok Røntgen fra haletuppen til halsen. 

Bildene så ikke bra ut. Albuene (A/A) hadde ikke forverret seg så mye etter bildene som ble tatt av henne som 1 åring, men hun har grad AA:C, og noe forkalkninger, ryggen så bra ut (så smertene der skyldtes nok muskelspenninger pga smertene andre steder). Men bakover derfra var det noen forferdelige bilder. En skjellett spesialist så på bildene, og mente Emma var blitt feil diagnotisert, at hun skulle hatt diagnosen HD: E istedenfor D. Hun hadde nesten ikke hulrom til hoftekulene, så hoftene lå å stanget mot beinet uten fast plass.. 

Tre år gammel, snart fire, og hun har antakelig hatt smerter lenge. Alt for lenge. Så nå skal hun få slippe smertene. Mitt lille hjerte skal få sove...

Nå må jeg bare finne "en passende" dato.. Vil så gjerne begrave henne i Hammerfest, i hagen, så jeg har ett "sted å gå til".. Vil ikke bare elte henne hos veterinæren så hun ender på søppelfyllinga.. Men probleme er at det er frost.. hvordan skal jeg da gjøre det??? Når de gravlegger mennesker på denne tiden av året, legger di ett varmeteppe som ligger på i flere dager.. men en hund er ikke et menneske, uansett hvordan man snur å ender på det.. Men jeg vil ikke at hun skal ende på en søppelfylling.. og bare ligge der.. Borte fra meg, uten at jeg vet "hvor hun er"... Det er vanskelig å skjønne at når hun er sovnet inn, at hun aldri vil våkne igjen.. Hun blir bare liggende med ett tomt blikk.. Men uansett om "sjelen" er borte, er det jo hennes kropp.. Hennes vakre, myke gode pels som jeg har lagt ansiktet inntill så mange ganger.. Det vakre brune blikket, som lyset kjærlighet og omsorg, skal bli ett tomt, men forhåentligvis fredelig blikk... 

Hvordan skal man klare å finne en dato for å avlive det kjæreste man har? Men jeg har heldigvis innsett at det er for hennes beste.. Måtte bare ha det "svart på hvitt", ett billedlig bevis på hennes smerter... Så nå blir hun å gå på smertestillende til hennes siste dag, som ikke blir så lenge til.. Lille hjertet mitt, skyttsengeln min <3